FORSIDE       Org nr. 875 539 892
post@loevetann.no        

LØVETANN LITTERATUR
v/Karin Woll,  Bruveien 5,  3055 Krokstadelva.   Tlf: 47 24 00 23

BØKER FOR SALG:
Kan bestilles fra forlaget,   tlf 47 24 00 23   eller   post@loevetann.no

BOKSALG!  RESTSALG!  ALLE 4 BØKER,  KR 1121,-
SELGES NÅ FOR KR 600,- FRAKTFRITT.


 

Karin Margareth Woll
"Etterpå"
Kr 249,- fraktfritt.
For omtale: (klikk her)

 

Karin Margareth Woll
"Pias bok"
Kr 225,- fraktfritt.
For omtale: (klikk her)

 

Karin Margareth Woll
"Bestemor  forteller"
Kr 298,- fraktfritt.
For omtale: (klikk her)


Karin Margareth Woll    2.opplag
"Det gamle loftet"

Tårenes bok
Dokumentar fra Eiker 1890 -1998 .   379 sider.

 
Kr 349,- fraktfritt.




Karin Margareth Woll f. 4.2 1934 i Drammen,  bor i Krokstadelva, Nedre Eiker.

Stoffet til boka er hentet fra gamle papirer, brev og protokoller og handler også om myndighetenes fravær av rettferdighet etter mai 1945, med svik, ran og tyveri utført av ”oppnevnte” myndighetspersoner, som tok seg til rette, bl.a overfor en 11 års  jente, som ble kastet ut av sitt hjem, frastjålet mat og penger etter at begge foreldrene var arrestert.

Av hensyn til mulige etterkommere av overgriperne, er ingen etternavn  nevnt, da det er nok med de dype spor som ble satt i min sjel, da jeg var 11 år, og som har forfulgt meg til dags dato. Tårenes bok skulle egentlig vært navnet, men boka handler om så mye mer.

Alle brev og papirer var lagret i esker på det gamle loftet som ble ryddet og tømt i 1989, eskene satt på et lager og åpnet først 20 år senere, i 2009.

Karin Woll  13 juli 2010



En bok verdt å lese
Karin Margareth Woll f.1934 bosatt i Krokstadelva har nylig gitt ut dokumentaren «Det gamle loftet.» Boka handler om livet i Eiker under krigen og hennes egne opplevelser. Woll's foreldre var medlem av NS under krigen. Da de ble dømt til lengre fengselsstraffer i 1945 opplevde hun som 11- åring at oppnevnte myndighetspersoner tok seg til rette. De stjal alt av mat og penger, og hun ble kastet på gaten uten annet enn klærne hun hadde på seg. Etter farens død ble alt av brev og papirer fra under og etter krigen lagret i esker på det gamle loftet, disse ble åpnet først i 2009. Papirer, brev og protokoller samt Woll's egne historier fra denne tiden er grunnlaget for boken.

Dette er en gripende dokumentar om Woll's liv fra før krigen og hennes opplevelser under og etter krigen. Boken er lettlest med et godt og flytende språk. Man lever seg lett inn i skikkelsen til denne unge jenta som opplevde mye urettferdighet, men som samtidig har en utrolig styrke og personlighet. Tårene rant flere ganger gjennom boken over all urettferdigheten denne 11-åringen opplevde. Samtidig har hun klart å skrive på en slik måte at latteren også satt løst når man leste om episoder fra barndommen, og hvor naivt et barnesinn kan være. Man sitter igjen med mange tanker rundt all urettferdigheten under krigen, på begge sider. Jeg vil absolutt anbefale å lese denne dokumentaren, det er en sørgelig men god leseropplevelse

LENE EBBESTAD    Omtale av boken i «Eiker Avis»  18. august 2010




Omtaler av boken:

Omtale av boken i «Eikerbladet»   (klikk her)



Noen utsnitt fra "Det gamle loftet":
Flere utsnitt:  Klikk her.

*********

Fred 1945

 En dag var krigen slutt.

De tyske bilene som før kjørte mot Kongsberg, kom nå kjørende den andre veien, mot Drammen. 

 Folk ropte og skrek i gatene.  De tyske soldatene kastet ut sukkertøy og bokser med mat.

Alle jublet av glede, dag og natt kjørte de tyske bilene.

 Pappa var ikke hjemme, han var ute med Hirden.

 Mamma og jeg var aleine i huset.

 Det var natt da det smalt og singlet i glass i første etasje.

 Vi ble fryktelig redde.

 Tittet ut av vinduet og så en mann krabbe inn og like etterpå kom ut med en radio under armen.

 Da kom Petter Horgen, vår fantastiske snille nabo. Han var ikke NS, men motstandsmann.

 Han tok radioen fra mannen og ga han en nesestyver så lua hans trillet bortover gata.

 -         Her skal ikke røres noen ting! skrek Petter.

 Mannen reiste seg opp, tok lua si og forsvant.

 Men Petter hentet planker hjemme hos seg selv som han spikret foran vinduet og gikk vakt utenfor huset vårt resten av natta.


***********


Sensurert. 3.11 1946 Bredtveit fengsel

Kjæreste Halvor min!

Først og fremst vil jeg gratulere deg med din fødselsdag 8.11. Det er liksom den andre fødselsdagen du feirer som fange da, da vennen min.
Håper at det ikke blir så svært mange du kommer til å oppleve på denne måten.
Det kan hende så mangt og meget som kan forandre vår tilværelse. Vi får i hvert fall trøste oss med det.
Er det ikke Wildenvey som sier. Fattigmanns trøst er å trøste seg selv.
Ja, håpet må en aldri miste.
Hvordan står det til med deg nu?
Er du frisk og ute på gårdsarbeide? Du får vel mye god mat om dagen da.
Hørte vesle kjære ungen vår som var her søndag med Christian, fortelle at du hadde betalt boten. Betalte du helt ut de 16 000,-?
Fikk du ikke trukket fra alt som var blitt stjålet og alle pengene som du mistet på hotell Royal og som H.S. tok ifra deg? Har han som knuste den store speilglassruten da han stjal et radioapparat, betalt og gjort opp for seg?
Det ble jo meldt til lensmann O.W Å.

Du må få en advokat til å ordne opp i dette.
Det får være grenser synes jeg.
Slik som du i disse 5 lange, forferdelige triste år slet deg ut for å hjelpe andre.
Hvordan vi klarte komme gjennom alt maset i disse år, er en gåte for meg. Med en telefon som kimte døgnet rundt og alle disse påtrengende menneskene til stadighet.
Det var et mareritt alt sammen.

Nei, kjære enn når vi en gang i fremtiden skal begynne vårt liv på nytt, må det bli på et helt annet grunnlag.

Stakkars vesle Karin, hun trives nok ikke lenger hos svigermor.
Hun var sørgmodig da hun var her sist. Bestemor er altfor streng mot henne, hun er altfor gammel til å ha henne, det blir bare vondt for begge to.

Jeg har bedt Karin skrive til søster Emma om hun kan få komme dit opp. Håper det lar seg ordne.
Jeg tror Karin er den minste i klassen, det var så vondt å se bildet fra skolen.
Dette vesle sørgmodige ansiktet, det skjærer meg i hjertet.-----

Gud give at vi må få en chanse igjen til å bli gode foreldre.
Jeg er nu på vevstua der det lages mange vakre ting.

Har lyst til å få en vev når jeg en gang kommer hjem.
Skal veve dresstøy til deg igjen, hvis du vil ha da.
Lev vel kjære venn, du må trøste Karin så godt du kan når hun er hos deg.
Kjærlig hilsen fra din Ragnhild

Beskjed fra Bredtveit: Fangene får motta 1 –ett brevark om uken fra sine familiemedlemmer. Skal flere medlemmer av samme familie sende hilsener brukes samme brevark.
Alle brev må tydelig merkes med navn og adresse utenpå konvolutten.
Brev uten avsenderadresse kan en ikke gjøre regning med blir utlevert.

*********