FORSIDE       Org nr. 875 539 892
post@loevetann.no        

LØVETANN LITTERATUR
v/Karin Woll,  Bruveien 5,  3055 Krokstadelva.   Tlf: 47 24 00 23





"Det gamle loftet"

Dokumentar 1890 -1998     379 sider.

Kan bestilles fra forlaget,
Kr 349,- portofritt.

Tlf 47 24 00 23  eller  post@loevetann.no  eller
Løvetann v/Karin Woll
Bruveien. 5,
3055 Krokstadelva


* * *




Omtale av boken i «Eikerbladet»
30. juli 2010


 

«Det gamle loftet»: Karin Woll har gitt ut en dokumentar på hele 377 sider om livet i bygda, og hennes liv som 11-åring etter at foreldrene ble satt i fengsel i mai 1945.


Karin Wolls foreldre var medlem av NS under krigen, og i 1945 ble de dømt til lange fengselsstraffer. Karin var da 11 år, og ble kastet ut hjemme, mens myndighetspersoner stjal mat og penger som var igjen i huset deres.


Nå har Karin skrevet bok om denne grusomme opplevelsen, som man ikke kunne tro at noen kunne utføre. Boka heter «Det gamle loftet».
- Egentlig burde boka hatt navnet «Tårenes bok», men siden boka handler om så mye mer enn disse dagene etter krigen, så endte det opp med at jeg valgte «Det gamle loftet», sier Karin Woll.
For det var på det gamle loftet at Karin fant papirer, brev og protokoller som slår fast myndighetenes totale fravær av rettferdighet etter mai 1945.

«Det gamle loftet»
Bokas handling starter allerede i 1899. Det året Karins far ble født. Og på de første sidene får vi i innblikk i hvordan folk levde i Krokstadelva fram mot krigen, gjennom familiens Wolls liv.
- På loftet ble ting som ikke skulle kastes gjemt bort. Og nettopp her har jeg funnet mye av de fakta som jeg skriver om i boka, sier 76 årige Karin Woll.
Da foreldrene til Karin døde på 1980-tallet, ble loftet ryddet og tømt, og da dukket det opp brev og protokoller fra foreldrenes dager i fengsel. Men først 20 år senere, i fjor klarte Karin, å ta tak i dette og lese seg i gjennom alle brev og dokumenstasjoner.
- Det skjedde etter at jeg i noen aviser leste om hvordan andre hadde opplevd svik og urettferdighet under landssvikoppgjøret. Det fikk meg til å lese igjennom brevene, sier Karin.


Lokalhistorie
Foruten Karins opplevelse etter
krigen, handler boka om mye mer. Bokas første sider fra før 1945 ble skrevet av Karin allerede som 18 åring. Og her skildrer hun på en lettfattelig måte livet i bygda. Og mange av de eldre vil sikkert kjenne seg igjen - og ha glede av nettopp dette.

Bokas hoveddel fra 1945 og frem til 1950, har Karin sittet og skrevet først nå de siste måneder. Og nå ligger boka ferdig trykt på Løvetann Forlag, som Karin selv har opprettet.


- Jeg måtte få det ut
- jeg følte at jeg måtte fortelle historien. Og jeg syns det er utrolig deilig å ha gjort det. Følte at jeg sto i gjeld til mamma og pappa å gjøre dette.
- Mamma og pappa var NS- medlem. Jeg husker de fortalte hvor bra alt skulle bli for arbeidere og fattigfolk, for i Tyskland hadde alle arbeid, og eget hus med hageflekk.
«Fra å føre en sorgløs tilværelse med kjærlige foreldre endte jeg opp som en hjemløs, foreldreløs og uønsket person. Jeg skulle vekk, var i veien, var klampen om foten for bestyreren som hindret han i hans fortsetter», skriver Karin i boka.


Bodde hos bestemor
Først etter at foreldrene til Karin ble satt i fengsel i 1945 bodde Karin hos bestemor. Faren satt for øvrig i fem og ett halvt år, mens moren satt på Bredtvedt kvinnefengsel i tre år.
I februar 1946 tok historien en ny vending. Onkelen til Karin møtte opp ved skoleporten, med beskjed om at nå skulle Karin flyttes på barnehjem. De skulle hente henne om kvelden.
Men Karin rømte til skogs, først sent ut på kvelden våget hun seg hjem igjen. Onkelen gjorde alt for at Karin ikke skulle på barnehjem. For Karin var hindringen som måtte ryddes av veien slik at bobestyreren kunne fylle lommene sine ved å selge huset, for huset kunne ikke selges så lenge jeg ikke var anbrakt på barnehjem, skriver Karin i boka.


Ei tøff jente
- Ja, jeg var nok ei tøff guttejente, og det var nok det som gjorde at
jeg klarte meg så bra når mamma og pappa satt inne. Jeg var ikke redd bobestyreren, derimot var jeg rasende på han, sier Karin Woll.
Hun forteller at folk var fantastisk snille mot henne. De sydde klær, spanderte på henne, og tok virkelig vare på henne. Det hendte også at folk sendte blomster til mamma i fengselet, forteller Karin.


Har grini seg gjennom boka
Boka har vært ute i salg i ett par uker og Karin har fått reaksjoner fra folk som har lest den. Noen forteller at de har grini seg gjennom boka, og at Karin må ha vært ei tøff jente som kom seg gjennom dette helvete. Hun var tross alt bare 11 år.
Boka skildrer Karins foreldres liv i fengselet. Om domspapirene fra rettsaken til faren, som han ikke fikk utlevert før etter at saken var foreldet. Ja, for ble Karins foreldre rettferdig dømt? Ved å lese boka vil du danne deg en oppfatning.

Thorleiv Teigen   TIf: 416 14 090