FORSIDE       Org nr. 875 539 892
post@loevetann.no        

LØVETANN LITTERATUR
v/Karin Woll,  Bruveien 5,  3055 Krokstadelva.   Tlf: 47 24 00 23



Karin Margareth Woll
"Pias bok"
En husmors opplevelser i 1950 - 60 årene

38 små historier, bla om å ta sertifikat, bilkjøp, delta på biløp, båtliv, campingliv, andres englebarn og egne barn.

Kan bestilles fra forlaget,   tlf 47 24 00 23 eller
post@loevetann.no   Kr 225,- fraktfritt.


 Utsnitt fra boken:


DRACULA


På siste symøte sa Inger:- Dere vet vel at Draculafilmen skal settes opp ekstra på torsdag?
Skal vi gå? - Men vi må ikke si det til mennene våre, for jeg tror de blir ganske rasende og gærne! Så vi sier symøte!
Det ble vedtatt.

- Jentene i syforeningen skal ha møte, sa jeg glatt til Oskar, og han gløttet så vidt på det ene øyet da jeg gikk.
Han satt og leste avisen og fulgte med på sporten.
Det var jo ikke løgn heller, bortsett fra at vi møttes på kino!
Ungene var inne og lekte med leikene sine, så alt var fred og ro i heimen.

Kinoen var nesten full, enda det var torsdag!
Vanligvis er det jo bare kino på søndager, på Folkets Hus.
Randi, Berit, Lise, Kari, Bjørg og jeg fikk plass på samme benk.

Så begynte filmen.
Noe så nifst hadde jeg aldri sett på film før. Dracula skremte nesten vettet av oss. Randi dro jakka over hodet og orket ikke se, men ble fly forbannet da Bjørg sa til henne:- Det er bare film!
- Det går jo ikke an å si sånt, sa hun fortørnet til meg noen dager etter, - da er jo magien borte!
Lise gjemte seg bak ryggen på Kari og spurte i ett sett:-
Kan jeg se nå? Kan jeg se nå?

Vi var ganske stille da vi gikk hjem fra kinoen. Regnet høljet ned og det blåste så trærne så ut som skremmende vesener med sine lange gripende greiner i kveldsmørket.

Åse fikk sitt livs sjokk da hun nesten hjemme passerte nybygget nede i bakken.
Noen voldsomme vindkast fikk plasten foran vinduene til å løsne og hun var nesten stiv av skrekk, da store plastflak kom flagrende mot henne.
Det verste var at hun måtte ned i kjelleren å hente poteter til middagen dagen etter, hun var yrkeskvinne og gjorde istand potetkjelen om kvelden så det var bare å skru på komfyren da hun kom hjem.

Med Draculas ansikt i friskt minne, gikk hun ned kjellertrappa med ryggen mot veggen, så han fikk ikke kommet bak henne.
Hennes elskede sov søtt og ante nok ikke hvilke kvaler hun hadde vært utsatt for, forat han skulle få sine kokte poteter til middagen dagen etter.

Datteren til naboen på hjørnet kom også vettskremt hjem og torde ikke ligge på sitt eget rom.
Tross sine 17 år og forlengst flyttet ut av foreldre rommet, var hun ikke snauere enn at hun krøp oppi foreldrenes dobbeltseng og la seg mellom dem.
Den strenge fader skjønte at protester var nytteløst.

Vi hadde hatt sildekaker til middag og sildelukten satt i veggene, derfor hadde jeg satt opp lufteluken til loftet.
Det første jeg fikk øye på da jeg kom inn på kjøkkenet, var lufteluka på vidt gap.
O milde skaper! Den passet jo ypperlig til Draculas entre!
Han skapte seg jo om til en ugle og kunne fint passere luka!
Den ble slått igjen med lynets hastighet.
Inne på soverommet lød rolige pust fra ungene og Oscar, jeg måtte redde dem!
Hurtig og nesten lydløst fikk jeg dratt skatollet foran stue-døra, så kom han ikke inn den veien.
Langkosten satte jeg i spenn under dørklinka til badet, så fikk han iallefall ikke kommet inn den veien heller.
Jeg var nødt til å våkne før Oskar og advare han mot langkosten så han ikke snublet i den da han sto opp.

Jeg var svett og sliten av skrekk og anstrengelse da jeg endelig fikk lagt meg, men blund på øynene var vanskelig å få sånn som vinden ulte og pep.
Plutselig fløy vinduet opp og de lange, hvite trådgardinene sto som viftende spøkelser innover i soveværelset!
Da hadde jeg akkurat sovnet og trodde min siste time var kommet. Heldigvis fikk jeg listet meg ut av sengen og lukket igjen vinduet.
Jeg sovnet momentant og drømte om at han kom, ja Dracula, selvfølgelig.
Det eneste som kunne redde mann og barn var korsene jeg hadde i smykkeskrinet.
Måtte legge et kors på hver av ungene og på Oscar.
Drømmen var helt levende og jeg stred fortvilet for å komme bort til skatollet der smykkeskrinet med korsene sto.

Da våknet jeg av et forferdelig rabalder, falt taket ned?
Det var Oskar.
Han hadde i halvvåken tilstand gått ut av sengen for å komme på badet.
Han snublet i langkosten og stanget hodet i badedøra.
Det eneste han sa var:- Jaså, du var på kino i går kveld!