FORSIDE       Org nr. 875 539 892
post@loevetann.no        

LØVETANN LITTERATUR
v/Karin Woll,  Bruveien 5,  3055 Krokstadelva.   Tlf: 47 24 00 23


Noen utsnitt fra "Det gamle loftet"




Den 30.6 1946 Gulskogen tvangsarbeidsleir. Til mamma

Kjære deg.
Jeg har nu vært i retten og blitt tildelt 12 års tvangsarbeide, kr 100,- i omkostninger, kr 940,- i inndragning og 15.000 i erstatning.
Det er takka en har igjen for alt arbeide med å redde folk under krigen
fra fengsel og andre ubehageligheter.
Jeg venter advokat Fuglesang for at han skal appellere til Høyesterett for meg om å få en reduksjon..
Jeg skal hilse fra Karin. Hun er kjekk nu og reiser til Sverige torsdag, skal være der i 14 dager. Jeg har det bra. Lev vel min kjære.
Din Halvor

Pappa hadde hjulpet mange under krigen, det hadde jo stadig vært folk hjemme.
Men nå gikk mange av dem med HV bind på armen og når jeg møtte dem på gata så de ikke til min kant en gang.

Det var ordentlig ekkelt.

En av de som var mye hjemme hos oss var en ung gutt.

Etter krigen var han avbildet i avisen.
Da fortalte han at han en gang kom med en stengun i ryggsekken og møtte stornasisten, min pappa. De hadde bare passert hverandre, men stornasisten skulle bare visst hva han hadde i ryggsekken!
Pappa sa siden at han visste hva denne gutten drev med, men hadde aldri tenkt å gjøre noe med det.

Jeg husket jo den gangen han ba mannen på gata få ned gutta på skauen.
Nå først forsto jeg hva de ordene hadde betydd.

*********

*********



 


Jeg kan videre nevne forskjellige momenter i formildende retning, som ikke ble påberopt i fru Wolls sak:

Fru Woll har således i sin tid på Nedre Eiker gått sterkt inn for å få i gang skolebespisning for 700 barn i en meget vanskelig tid, og takket være hennes innsats reddet hun barnas helse gjennom krigen.

Hun tok også aktiv del i arbeide for gamle og fattige og de som evakuerte fra Nordland.

Hin fikk satt i gang hjelpesystue i Krokstadelva, som ble meget søkt av alle, også ikke nasister.

Dessuten opprettet hun Kontrollstasjon for mor og (nyfødte) barn.

Dette viser at det først og fremst var på det humanitære område fru Woll gjorde sin innsats.

Det ble ikke ført noen vidner i Lagmannsretten.
Den gang skulle man jo høre minst mulig om den slags.

Sluttelig vil jeg få nevne fru Wolls helbred er blitt alvorlig svekket.
Hun er nu 43 år og lider av anemi, høyt blodtrykk og søvnløshet pga. åndenød.

Hun får riktignok noe styrkemedisin og litt ekstra lufting, og er fritatt for tyngre arbeide, men er likevel ikke blitt bedre.
Det som særlig plager henne er tanken på hennes barn, datteren Karin, født 4.2 1934. Hun er altså 14 år og har siden frigjøringen måttet savne sine foreldre.

Hennes far Halvor Woll ble nemlig arrestert straks etter frigjøringen og har fått en dom på 12 år.

Karin bor hos sin bestemor, fru Woll som er 85 år gammel og skrøpelig.
Karin kan selvsagt ikke under slike forhold få det tilsyn og den kontroll en pike i hennes alder rettelig bør ha.

Datteren har nu et halvt år igjen på skolen.

Av hensyn til Karins skolegang, og fru Wolls helbredstilstand ber jeg om utsettelse i 6 mdr. med fullbyrdelsen av den eventuelt gjenstående straffetid, slik at fru Woll får anledning til å gjenvinne sin helbred og føre tilsyn med datteren til hun er ferdig på skolen.
Ærbødigst

Sendes Bredtveit fengsel sammen med sakens dokumenter, til videre ekspedisjon.
Jeg ber om Deres uttalelse om fru Wolls tilstand og hennes oppførsel i fengslet må bli vedlagt saken.

D.S.

*********

*********